Perspektiv
Dybde avhenger av synspunktet ditt
En flat skjerm har ingen dybde, men noen få skrå linjer kan få et objekt til å virke langt unna og enormt. Sammenlign formene under før du leser hvorfor.
Se først: to stolper på et spor
To blågrønne stolper ligger over et par skinner. Avgjør hvilken stolpe som ser lengst ut, og sjekk deretter de parede diagrammene.
Visningstrinn
- Se på hele bildet uten å måle noe.
- Avgjør raskt hvilken stolpe som virker lengst.
- Hold et stykke papir mot skjermen og merk lengden på én stolpe.
- Skyv papiret over til den andre stolpen og sammenlign.
Vis forklaringen
Begge stolpene er nøyaktig 100 enheter lange. Dette er Ponzo-illusjonen, beskrevet av den italienske psykologen Mario Ponzo i 1911. De konvergerende skinnene antyder avstand. Et objekt som dekker samme bredde på netthinnen din samtidig som det virker lenger unna, må, resonnerer hjernen, være større i virkeligheten. Den øvre stolpen blir derfor skalert opp i opplevelsen din.
Størrelseskonstans i praksis
I hverdagen virker ikke en venn som går bort fra deg mindre, selv om bildet hans på netthinnen din blir mindre. Dette er størrelseskonstans: hjernen kombinerer bildestørrelse med anslått avstand for å holde verden stabil.
Perspektivillusjoner låner denne evnen. De gir hjernen overbevisende avstandssignaler i et bilde som faktisk er flatt, og konstansen gjør resten.
Rommet som endrer folk
Den amerikanske forskeren Adelbert Ames Jr. bygde sitt forvrengte rom i 1946. Sett gjennom et titthull ser det ut som et vanlig rektangulært rom. I virkeligheten er det ene hjørnet mye lenger unna enn det andre, og gulvet og taket skråner.
Folk som står i det fjerne hjørnet ser små ut; folk i det nære hjørnet ser ut som kjemper. Mange vitensentre, blant dem Exploratorium i San Francisco, har vist Ames-rom fordi effekten er så slående selv når du kjenner hemmeligheten.
Bord som ikke stemmer overens
I boken Mind Sights fra 1990 presenterte psykologen Roger Shepard to tegnede bordplater: den ene lang og smal, den andre nesten kvadratisk. De har samme form på papiret, bare rotert. Bena og kantene får det ene bordet til å se ut som om det trekker seg inn i dybden, og hjernen strekker det.
Konvergerende linjer
Parallelle kanter som møtes antyder stor avstand.
Høyde i bildet
Objekter som er høyere oppe i et bilde oppfattes ofte som lenger unna.
Kjent størrelse
Kjente gjenstander, som mennesker eller dører, gir oss en målestokk.
Tvunget perspektiv i bilder
Feriebilder av folk som «holder opp» det skjeve tårnet i Pisa er tvunget perspektiv på sitt mest lekne. Et kamera fjerner, likesom ett øye, dybdeinformasjonen som våre to øyne normalt ville gitt. En nær hånd og et fjernt tårn kan dermed linje opp, som om de tok på hverandre.
Filmskapere bruker den samme ideen med skalerte kulisser, og det 1800-tallstrikset med Beuchet-stolen får en person til å sitte på en stol der bena og setet faktisk står langt fra hverandre.
Sammenlign signalene
| Effekt | Hovedsignal | Hva som endrer seg | Prøv dette |
|---|---|---|---|
| Ponzo-illusjonen (1911) | Konvergerende linjer | Oppfattet lengde | Dekk til skinnene med hendene |
| Müller-Lyer-illusjonen (1889) | Vinklede finner | Oppfattet lengde | Se den kommenterte versjonen på hjemmesiden |
| Ames-rommet (1946) | Antatt rektangulært rom | Oppfattet størrelse på folk | Se etter skrånende gulvlinjer i bilder |
| Shepard-bord (1990) | Bordben og kanter | Oppfattet form | Tegn av den ene bordplaten og roter kopien |
«Avstand er ikke noe vi ser. Det er noe vi utleder, og slutninger kan lett påvirkes.»Redaksjonell merknad fra Puff Puzzle Mang